onsdag 18. november 2015

Prosesslogg: Bildebok for DSL+-prosjekt

Arbeidskrav 3 i høstsemesteret på kunst og håndverk var en del av The Down Syndrome LanguagePlus-project, som kort fortalt er et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, med fokus på å optimalisere vokabularutviklingen hos barn med Down syndrom. Dette skal blant annet gjøres ved å utvikle en bildebokapplikasjon til nettbrett, og det er her vi studenter kommer inn. Et veldig spennende prosjekt, som det er veldig gøy å få ta del i, men også svært utfordrende. 

Jeg skal i denne prosessloggen skissere hvordan jeg har jobbet med bildebokoppgaven. Jeg starter med å forklare hvordan jeg jobbet i planleggingsfasen, før jeg beskriver arbeidet med scenene og karakterene. Jeg kommer deretter inn på noen av detaljene som måtte på plass, før jeg presenterer selve bildeboksidene. Til slutt foretar jeg en egenvurdering av arbeidsprosessen og det ferdige produktet.


Planleggingsfasen

Da oppgaven ble presentert, var det nesten så panikken tok meg. Det er, som nevnt tidligere, ikke fordi jeg er god til å tegne at jeg har kunst og håndverk som valgfag på lærerstudiet i år. Tanken på å skulle illustrere ei bildebok helt på egenhånd var naturlig nok helt absurd. 

Teksten jeg fikk utdelt heter "Tobben vil spille i band". Den handler om Tobben, eller Torbjørn Aleksander som han egentlig heter, som sammen med tre kompiser vil spille i band. De bestemmer seg for å spille på rommet til Ole, men han bor i blokk, og en sint nabo setter etter hvert en stopper for spillingen.

Det første jeg gjorde var å sette meg inn i handlingen og få oversikt over hvilke personer som skulle være med. Så delte jeg opp fortellingen i avsnitt og noterte hvor hvert avsnitt skulle foregå. Deretter måtte hovedkarakteren defineres. Dette skrev jeg om Tobben: 

- Gutt, seks år
- Litt liten for alderen
- Halvt asiatisk
- Mørkebrunt, kort hår
- Brune, store, litt skjeve (asiatiske) øyne
- Gyldenbrun hudfarge
- Blå bukse og rød genser med mørkeblå striper

I ettertid ble han endret noe, han har for eksempel fått blå øyne i den endelige versjonen, og kan derfor ikke sies å være halvt asiatisk lenger. En annen av karakterene i min historie, Ole, var allerede definert av en annen student, mens jeg selv måtte definere de to siste, Petter og Kristian. Om den sinte mannen fikk jeg vite at han skulle være helt rød i ansiktet. Ellers hadde jeg full kunstnerisk frihet.

I oppgaven lå det også et krav om å lage en visjonsplansje for uttrykket man ønsket å jobbe med. Min visjonsplansje var kun digital, jeg laget rett og slett en mappe på dataen, der jeg la inn inspirasjonsbilder som jeg enten hadde tatt selv eller som jeg fant på Internett. Visjonsplansjen var i bruk nesten helt til siste stund.


Scenene


Jeg begynte tidlig å tenke på hvilke scener som var naturlige å spille ut fortellingen i. Vi skulle lage 2-4 scener og ved hjelp av disse lage 7-12 bildeboksider med forskjellige utsnitt. Jeg kom fram til at scene 1 skulle være utenfor blokka der Ole bor, scene 2 inne på rommet til Ole og scene 3 i gangen hos Ole. Scene 1 og 2 var det første tegnearbeidet jeg gjorde.

Til utendørsscenen fant jeg bilde av en boligblokk, som jeg tegnet av med blyant og brukte som bakgrunn i scene 1. Planen var opprinnelig å fargelegge bygningen i en lys gul farge, men jeg bestemte meg i stedet for å la den være i svart-hvitt, for at den ikke skulle ta oppmerksomhet fra det som foregikk i forgrunnen. Det var viktig med lite detaljer, på grunn av målgruppas kognitive nivå.


Scene 1

Rommet til Ole var forhåndsdefinert som lite, med såvidt plass til de fire guttene. Gutta mine her hjemme har begge små rom, og jeg brukte derfor bilder av rommene deres som inspirasjon da jeg tegnet første utkast til Oles rom. Rommet ble noe større enn jeg hadde sett for meg, men det var nødvendig med litt golvplass for å få plass til hele bandet med instrumenter. Rommet ser forøvrig mindre ut når bandet er plassert.


Scene 2

Den siste scenen utspiller seg i gangen hos Ole, først med åpen dør, så med lukket. Denne tegnet jeg kun i Photoshop. Jeg vurderte å legge til noen detaljer, for eksempel en skohylle, en knaggrekke med jakker eller lignende, for å illustrere tydeligere at dette er en gang, men valgte å ikke prioritere det, siden innleveringsfristen nærmet seg med stormskritt. Man forstår uansett at det er en gang, ut ifra historien. 

Scene 3 med åpen dør

Scene 3 med lukket dør


Karakterene

Det er ikke uten grunn at det første tegnearbeidet jeg gjorde ikke var mennesker. Mennesker har jeg ikke tegnet siden jeg gikk på ungdomsskolen, og det begynner å bli noen år siden. Mine første Tobbenutkast var ikke spesielt vellykkede, men han utviklet seg sakte, men sikkert.


I tillegg til å ha problemer rent tegneteknisk, strevde jeg også med å skjønne hvordan jeg skulle få til disse bevegelige figurene vi hadde fått beskjed om å lage. Jeg syntes heller ikke at det ble noe greie på fargeleggingen, og jeg ble mer og mer frustrert. Altfor langt ut i prosessen skjønte jeg endelig at man ikke trengte å lage alt for hånd. Det var faktisk en mulighet å bare bruke pc, selv om oppgaveteksten ikke sa noe om det. Min arbeidsmåte ble da å tegne karakterene for hånd, ta bilde av tegningene og til slutt fargelegge og redigere alt i Photoshop. Denne avgjørelsen ble tatt med stor lettelse, og mange biter falt på plass.

Tobben med trommer ser tross alt veldig mye bedre ut i digitalversjon.


Internett ble min redning når instrumentene skulle legges til. Jeg fant bilder av instrumenter og tegnet av, enten for hånd eller i Photoshop. I Photoshop kunne jeg legge de forskjellige elementene i hvert sitt lag og redigere instrumentene inn sammen med musikantene, og man har mange muligheter for å redigere og få det som man vil. Når det gjelder Kristian med gitaren for eksempel, brukte jeg Lassoverktøyet til å "klippe ut" armen og hånda som skulle være over gitaren, legge dem i egne lag og så legge dem over laget med gitaren.

Bruk av Lassoverktøy i Photoshop
Lagene med arm og hånd lagt over gitaren


Detaljene

Det er mange detaljer som må på plass i et slikt prosjekt. Fargevalg, for eksempel, er en viktig detalj. Små endringer kan utgjøre store forskjeller, for eksempel når det gjelder øyenfargen til Tobben. Opprinnelig hadde han brune øyne, men for å skape litt kontrast til det mørke håret, fikk han blå øyne i den endelige versjonen. Trommene til Tobben trengte også en fargejustering, for å få et ryddigere uttrykk. 

Tobben med trommer, første versjon

Tobben med trommer, endelig versjon


Bildeboksidene

Da scenene og karakterene var ferdig utviklet, gjenstod jobben med å sette alt sammen til en ferdig bildebok. Totalt ble den på 14 sider inkludert forsiden. Jeg ser for meg at det i bildebokapplikasjonen vil være naturlig å ha en lydeffekt på sidene med instrumenter, for eksempel at hvert instrument spiller når man trykker på det. En lydeffekt når mannen ringer på døra er nesten en nødvendighet. Det kan også være spennende for barna med lyden av politibilsirener når mannen truer med å ringe politiet. Ellers ville jeg ha lagt til snakkeboblene i bilde 12 og 14 som en animasjon, som dukket opp på rett sted i historien, i stedet for å ha dem i bildet hele tiden.

                        


Egenvurdering

Arbeidsprosessen fram til ferdig bildebok har vært tung og krevende. Mest fordi jeg brukte for lang tid på å finne riktig arbeidsmåte, men også litt fordi jeg som vanlig har vært dårlig på å disponere min egen tid.

Jeg er ganske fornøyd med det ferdige produktet. Jeg fikk dårlig tid og måtte ta et par lettvinte løsninger, for eksempel når det gjelder kroppene. Jeg ser også at jeg kunne jobbet mer med omrissene på karakterene, de er nemlig blitt litt forskjellige. De to første jeg tegnet, Tobben og Kristian, har fått ganske fet kontur. Ole og Petter, som jeg tegnet sist, har fått tynnere kontur. Uttrykket ville nok blitt ryddigere dersom omrisset hadde vært likt på alle karakterene. Ellers er jeg svært fornøyd med fargevalgene jeg har tatt, de gjenspeiler kravet om tydelig kontur og høy kontrast.

Digital kompetanse i kunst og håndverk

Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som skal implementeres i alle fag, også kunst og håndverk. Om visuell kommunikasjon, kan vi lese i Læreplan for kunst og håndverk (LK06) at "I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier" (Utdanningsdirektoratet). 

De fleste av kompetansemålene under visuell kommunikasjon for 10. trinn kan oppfylles ved hjelp av et bildebokprosjekt. I arbeidet med Arbeidskrav 3, bildebok for DSL+ projekt, eksperimenterte jeg med å bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder, ihvertfall før jeg bestemte meg for å gjøre alt digitalt. Jeg tegnet på papir og på kartong, prøvde meg fram med ulike fargeleggingsverktøy og tok bilder av arbeidene i forskjellige vinkler og utsnitt. Det er selvfølgelig utallige muligheter for å jobbe videre med dette kompetansemålet, for eksempel ved å hente inn ulike tekstiler, gjenstander o.l. 

Jeg brukte definitivt ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram i arbeidet med min bildebok, og dette er noe som fenger mange elever. Ifølge Lepperød m.fl. (2013), viser internasjonale undersøkelser at barn og unge "har tekniske ferdigheter og en bra forståelse av sin egen bruk av digitale medier. [...] Flere forskere har påpekt at barn og unges medieerfaringer i mange tilfeller er mer avanserte enn de produksjonserfaringene de har mulighet til å skaffe seg i skolesystemet". Dette så jeg et eksempel på da jeg var i praksis på niende trinn, der noen av elevene fikk i oppgave å lage en tegneserie ved hjelp av pc. Ifølge flere av elevene var det helt håpløst å lage tegneserie på skolen, der de bare hadde tilgang til programmet Paint. De var vant til å jobbe i Photoshop hjemme og hadde således høy kompetanse i bruk av bildebehandlingsprogram. Det er selvfølgelig ikke økonomisk forsvarlig å gi tilgang til Photoshop på alle skoler, men det finnes gratisprogrammer som gir mange flere muligheter enn Paint kan tilby, for eksempel Gimp. Det er viktig at elevene får kjennskap til og tilgang til brukbare verktøy på skolen, slik at de ikke mister motivasjonen for og gleden av å jobbe med digitale medier.

I Arbeidskrav 3 ble vi i innledningsfasen anbefalt å tegne ut historien vi skulle illustrere i et storyboard, noe som kan settes i sammenheng med kompetansemålet tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Å vurdere bruk av egne virkemidler gjorde jeg hele tiden underveis i bildebokarbeidet, for eksempel når det gjaldt fargevalg, bruk av kontur, kontrast osv. Variasjon i bildeutsnitt og bildevinkel var også virkemidler som måtte vurderes. Videre var det å stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser en stor del av arbeidet med bildebok.

På samme måte som vi i arbeidskrav 3 måtte dokumentere arbeidet vårt i en prosesslogg, kan også elevene bli bedt om å dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner, for eksempel i en power point fremvisning eller i et blogginnlegg. Dette kan være en ekstra motivasjonsfaktor for elevene til å gjøre en god jobb, siden de får et publikum som skal se hva de har gjort.



Kilder

Lepperød, J., Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013). Kunst håndverk teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Komplett_visning