Som om det var i går

Min mormor har nettopp fylt 94 år. Nittifire år, tenk på det. 

Det er noen år siden hun var tilstede og mulig å kommunisere med, og jeg må innrømme at det ikke er så ofte jeg besøker henne lenger. Jeg velger å fokusere på de gode minnene i stedet. 

Som om det var i går kan jeg huske latteren hennes, sandkakene og det gode smilet. Alltid en oppmuntring på lur og snill som dagen var lang. Hun hadde helt sikkert sine dårlige dager hun som alle andre, men som barnebarn kan jeg ikke huske å ha sett noe av det. 

Remember the good times. Laget med Photoshop Elements, vha ChrissyW Digital & Aprilisa Designs.

Til alle som savner noen: 

Remember the good times! Husk de gode dagene. Alltid.

Farge i kunsten

I Arbeidskrav 1 i Kunst og håndverk har jeg fått i oppgave å analysere fargebruken i to kunstverk fra en selvvalgt kunstner og periode. Jeg skal i dette innlegget først kort presentere perioden og kunstneren jeg har valgt og deretter analysere kunstverkene med hovedfokus på Johannes Ittens fargeteori.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken tok over for nyklassisismen og hadde sin storhetstid på første halvdel av 1800-tallet. Man fikk da en trang til å søke tilbake til sin egen nasjons røtter, og folkediktning og tradisjoner ble idealisert og dyrket. En sterk tro på følelseslivets betydning vokste fram.

Farge og lys var viktige virkemidler for nasjonalromantikkens kunstnere. Landskapsmalerier ble malt i hopetall, og det er ofte noe eksotisk eller drømmende over scenene som utspiller seg. Kjente norske kunstnere fra denne perioden er for eksempel Adolph Tideman og Hans Gude, som sammen malte det ikoniske maleriet Brudeferden i Hardanger.

William Turner

Self-portrait (ca 1799)

Joseph Mallord William Turner var en britisk kunstner som ble født i London i 1775 og døde som en gammel mann i 1851. Ti år gammel ble William sendt til onkelen i Brentford, og det var her han ble interessert i å male. Fire år senere bestemte han seg for å bli kunstner og begynte å studere. Han kom inn på Royal Academy of Art ett år senere, og fikk et av sine malerier utstilt på akademiets sommerutstilling som sekstenåring. Han var en anerkjent kunstner allerede i 27-årsalderen. 

Turner malte både oljemalerier og akvareller, men var mest kjent for akvarellene, og er regnet som en av Storbritannias største landskapsmalere gjennom tidene. Særlig malte han svært mange maritime motiv. Han hørte nasjonalromantikken til, men er også kjent for å ha foregrepet impresjonismen med sin fargebruk og malestil, og han kalles også "lysets kunstner". William Turner var en ekspert på å bruke få, men svært effektive virkemidler for å dra oppmerksomheten mot det han ønsket i bildet. Blikket dras automatisk mot det han vil at du skal se først, og så må man gå på "oppdagelsesferd" for å se resten. På den måten skapte han bilder man kan betrakte lenge og stadig oppdage nye ting.

Fishermen at sea

Fishermen at sea (1796)

Fishermen at sea er William Turners første oljemaleri, malt da han var 21 år gammel. Bildet viser to fiskebåter om natta, opplyst av måneskinn og en enslig lanterne i den ene båten. I bakgrunnen skimtes en odde med busker, og i forgrunnen flyr tre fugler. Sjømennene i båtene kan bare såvidt skimtes. Havet er urolig og himmelen dramatisk. Allikevel er det en slags ro over stemningen i bildet.

Vi finner ingen primærfarger eller sekundærfarger i dette maleriet. Det guloransje månelyset er den viktigste lyskilden i et bilde som ellers er innrammet av den svarte natta. Vi kan se et blågrønt skjær i havet og noe brunt i båtene og skyene. Fuglene i forgrunnen er hvite, og lanternen i båten gir fra seg et varmt, rødoransje lys. 

Det guloransje månelyset mot den svarte innrammingen gir en flott kontrast mellom lys og mørke. Videre finner vi stor komplementærkontrast mellom den guloransje himmelen og den rødoransje lanternen mot blågrønt hav. Dette gir også en sterk kulde/varme-kontrast, siden rødoransje er den varmeste fargen i fargekretsen, mens blågrønn er den kaldeste. I himmelen og skyene er den rene, guloransje fargen duset ned med svart, noe som skaper en tydelig kvalitetskontrast. 

Alt det svarte i bildet gir umiddelbart en dyster og pessimistisk følelse, men optimisme, livskraft og glede formidles i lyset, det vil si ved hjelp av månen og lanternen. Det blågrønne skjæret i havet gir en beroligende og harmoniserende effekt. På grunn av kald-varm kontrasten, får vi en illusjon av romlighet i bildet, og månen og lanternen er det første blikket dras mot. 

The Slave-ship

The slave-ship (1840)

The slave-ship er en akvarell, malt av William Turner som en kommentar til Zongmassakren på 1700-tallet. Ved første øyekast, forutsatt at man ikke vet tittelen på forhånd, er motivet i dette bildet et hvilket som helst skip i urolig hav, opplyst av en fantastisk solnedgang. Det er først når man studerer bildet nærmere at tragedien går opp for en. I forgrunnen har Turner illustrert slavene som ble kastet overbord fra det britiske slaveskipet Zong på vei til Jamaica. Hender og føtter, noen av dem fortsatt i lenker, bryter vannflaten, og havets beboere forsyner seg av levningene. Noen fugler svever også over havoverflaten.

Det er de varme fargene som dominerer i dette maleriet, og det er årsaken til at skipet er det første man legger merke til. Sola farger himmelen i gult, rødt og oransje i forskjellige sjatteringer som går over i hvitt, og blå himmel bryter bare såvidt gjennom skylaget noen få steder. Resten av bildet består av naturtoner, bortsett fra havet rundt og foran skipet, som er gråblått og hvitt.

Det gråblå havet rundt og foran skipet mot den dramatiske solnedgangen gir en sterk kald-varm kontrast, noe som skaper en fin dybdeeffekt og gjør at man får inntrykk av at skipet er på vei vekk. Det gule sollyset er duset ut med hvitt i ei lysstripe oppover i bildet, noe som gjør lyset kaldere og skaper en kvalitetskontrast. Av samme årsak finner vi også en kontrast mellom lys og mørke i sollyset. I havet framheves de svarte lenkene av det hvite vannet rundt, også i en kontrast mellom lys og mørke.

Som sagt er skipet og solnedgangen det første man ser, og de varme fargene dominerer. Mange sterke og motstridende følelser kan hentes fram av de varme fargene. Gult kan for eksempel bety glede og optimisme, men også feighet og falskhet. Oransje betyr også glede og er oppmuntrende, mens rødt er kjærligheten og aggresjonens farge. Det er mye hvitt i dette bildet, noe som symboliserer renhet, tomhet og uskyld. De brune tonene representerer jord, trygghet og trivsel, som for å si at slavene nå kan finne fred.

Kilder:

Romantikken - billedkunst (2015) fra Store norske leksikon

William Turner (2015), hentet fra Store norske leksikon

J. M. W. Turner (2015), hentet fra Wikipedia: norsk versjon og engelsk versjon

Zongmassakren (2015), hentet fra Wikipedia
Om farger, fra kompendium i farvelære ved Ida-Marie Müller (Olsen)
Forelesning om fargelære med Liv Ringen ved Høgskolen i Telemark

Samling på Notodden - kunst og håndverk hele uka

Som nettstudent må man rett som det er på samling noen dager. Kunst og håndverk slår til med fem dager, mandag - fredag, og forrige uke var det tid for årets første tur til Notodden. Mandag var forsåvidt en teoretisk dag, men tirsdag var vi i full gang.

Hønekroki

Hele tirsdagen var dedikert til tegning, og man kan trygt si at jeg var utenfor min komfortsone. Vi fikk utdelt hvert vårt staffeli, tegneark og en kullstift, med beskjed om å tegne en kanin. Heh, tenkte jeg, tegne en kanin, det er jo lett. Men nei, det var det jo ikke. Jeg fant fort ut at jeg er mye dårligere til å tegne enn jeg trodde, og tre levende kaniner, som var neste utfordring, hjalp ikke akkurat på ferdighetene.

Hønekroki gikk altså ut på å tegne levende dyr.

"Tegn fort, og begynn på en ny tegning hver gang kaninene beveger på seg!"

Yeah, right...

Innen lunsj var jeg skikkelig fjortisdrittlei og hadde mest lyst til å pælme kullstiften avgårde og sparke beina under staffeliet. Og det hjalp ikke å bytte dyr. Etter lunsj var det tid for å tegne høner og haner, og dette var det beste jeg klarte:

Dette er en hane. Helt sant!

Neida, så... Ingen stor kunstner her, altså... Jeg må innrømme at jeg begynte å lure på om jeg hadde valgt riktig fag. Heldigvis tok humøret seg opp resten av uka. ;-)

Blaafarveverket og Kittelsenmuseet

Onsdag besøkte vi Blaafarveverket og Kittelsenmuseet på Modum. På Blaafarveverket fikk vi omvisning på en utstilling kalt Blå stemninger, med kunstverk av Kjell Nupen og andre kunstnere. Denne utstillingen byttes ut hvert år, og merkelig nok var det i år første gang utstillingen var dedikert til blåfargen.

Jeg lot meg ærlig talt ikke imponere nevneverdig av Nupens abstrakte malestil. Ikke er jeg spesielt glad i "Nupenblåfargen" heller, men det var mye annet fint å se på.

Harald Sohlberg - Vinternatt, hentet fra Blaafarveverkets nettside

Kittelsenmuseet bød som forventet på noen godbiter. Jeg har vært stor fan av Theodor Kittelsen helt siden jeg skrev særoppgave om ham på ungdomsskolen og så fram til et besøk der. 

Soria Moria og Nøkken som hest er to absolutte favoritter.

Theodor Kittelsen - Soria Moria slott (egentatt bilde)

Theodor Kittelsen - Nøkken som hest (egentatt bilde)

Fargelære

Torsdag og fredag var det tid for fargelære. Vi lærte blant annet om primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger i tillegg til Johannes Ittens sju fargekontraster. Som oppgave skulle vi tegne et bilde etter diktat og deretter kopiere bildet så vi hadde tre utgaver. Det ene bildet skulle males i farger vi fikk oppgitt av foreleseren. Det andre bildet skulle males i komplementærfargene til disse, og i det tredje bildet skulle vi blande fargene fra det første bildet med fargene fra det andre bildet.

Interessant å se hvordan stemningen i bildet forandrer seg.

Telemarksgalleriet

Uplanlagt, men som en liten bonus til slutt, tok vi en tur på Telemarksgalleriet. Her var det kunstverk fra flere kunstnere, blant annet Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbjørnsen. Opdahl hadde flotte landskapsmalerier utstilt, mens Colbjørnsens kunstverk var vevde bilder.

Telemarksgalleriet

Helt fantastisk. At det går an å veve bilder på denne måten ante jeg ikke.

Og igjen: Theodor Kittelsen. På bestilling fra Sam Eyde laget Theodor Kittelsen fem akvareller fra utbyggingen av kraftverket Svælgfoss i 1907 og 1908. Disse står utstilt ved Telemarksgalleriet, og er en fryd for øyet. Hvor mange troll og andre mytiske skapninger kan du finne?

Theodor Kittelsen - Svælgfos (egentatt bilde)

Alt i alt var det en svært så innholdsrik uke på Notodden. Det var godt å få gjøre noe praktisk på samling, og det er også en av årsakene til at jeg har valgt å studere kunst og håndverk i år. Etter tre år med teoretiske fag, meldte det seg et behov for å gjøre noe helt annet. Forhåpentligvis kommer det også godt med når jeg om halvannet år skal begynne å søke jobb.

Blogg - jeg? Nope. Jo..?

Jada, jeg har vurdert å starte egen blogg før. Flere ganger faktisk, jeg må innrømme det. Men hver gang tanken har streifet meg, har jeg kommet fram til at det mest sannsynlig ikke er liv laga. Jeg har riktignok skrevet noen gjesteinnlegg på en blogg for småbarnsforeldre, men aldri funnet meg selv interessant nok til å starte en selv. Så hvorfor har jeg ombestemt meg nå? Jo, det skal jeg si deg.

Grunnskolelærerutdanningen.

Jeg skal bli lærer og har nettopp startet på mitt fjerde år som lærerstudent. I år skal jeg blant annet ta 30 studiepoeng i kunst og håndverk, og et av arbeidskravene i dette faget er å starte en blogg. Med andre ord, har jeg kniven på strupen. 

Bloggen har jeg kalt Kreative Katrine. Rett og slett fordi jeg på denne bloggen kommer til å være kreativ, mer eller mindre frivillig. Og så får vi se da, hva det blir til. Jeg kan ikke skryte på meg gode husmorgener i forhold til håndarbeid, men det finnes da mange andre måter å være kreativ på. Bare det å skrive en god tekst er jo kreativt i seg selv, eller hva? Ja, og så driver jeg med litt digital scrapbooking på si' da. 

Det er visst bare å hoppe ut i det. Blogg - jeg? Ok, da.