Prosesslogg: Bildebok for DSL+-prosjekt

Arbeidskrav 3 i høstsemesteret på kunst og håndverk var en del av The Down Syndrome LanguagePlus-project, som kort fortalt er et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, med fokus på å optimalisere vokabularutviklingen hos barn med Down syndrom. Dette skal blant annet gjøres ved å utvikle en bildebokapplikasjon til nettbrett, og det er her vi studenter kommer inn. Et veldig spennende prosjekt, som det er veldig gøy å få ta del i, men også svært utfordrende. 

Jeg skal i denne prosessloggen skissere hvordan jeg har jobbet med bildebokoppgaven. Jeg starter med å forklare hvordan jeg jobbet i planleggingsfasen, før jeg beskriver arbeidet med scenene og karakterene. Jeg kommer deretter inn på noen av detaljene som måtte på plass, før jeg presenterer selve bildeboksidene. Til slutt foretar jeg en egenvurdering av arbeidsprosessen og det ferdige produktet.

Planleggingsfasen

Da oppgaven ble presentert, var det nesten så panikken tok meg. Det er, som nevnt tidligere, ikke fordi jeg er god til å tegne at jeg har kunst og håndverk som valgfag på lærerstudiet i år. Tanken på å skulle illustrere ei bildebok helt på egenhånd var naturlig nok helt absurd. 

Teksten jeg fikk utdelt heter "Tobben vil spille i band". Den handler om Tobben, eller Torbjørn Aleksander som han egentlig heter, som sammen med tre kompiser vil spille i band. De bestemmer seg for å spille på rommet til Ole, men han bor i blokk, og en sint nabo setter etter hvert en stopper for spillingen.

Det første jeg gjorde var å sette meg inn i handlingen og få oversikt over hvilke personer som skulle være med. Så delte jeg opp fortellingen i avsnitt og noterte hvor hvert avsnitt skulle foregå. Deretter måtte hovedkarakteren defineres. Dette skrev jeg om Tobben: 

- Gutt, seks år

- Litt liten for alderen

- Halvt asiatisk

- Mørkebrunt, kort hår

- Brune, store, litt skjeve (asiatiske) øyne

- Gyldenbrun hudfarge

- Blå bukse og rød genser med mørkeblå striper

I ettertid ble han endret noe, han har for eksempel fått blå øyne i den endelige versjonen, og kan derfor ikke sies å være halvt asiatisk lenger. En annen av karakterene i min historie, Ole, var allerede definert av en annen student, mens jeg selv måtte definere de to siste, Petter og Kristian. Om den sinte mannen fikk jeg vite at han skulle være helt rød i ansiktet. Ellers hadde jeg full kunstnerisk frihet.

I oppgaven lå det også et krav om å lage en visjonsplansje for uttrykket man ønsket å jobbe med. Min visjonsplansje var kun digital, jeg laget rett og slett en mappe på dataen, der jeg la inn inspirasjonsbilder som jeg enten hadde tatt selv eller som jeg fant på Internett. Visjonsplansjen var i bruk nesten helt til siste stund.

Scenene

Jeg begynte tidlig å tenke på hvilke scener som var naturlige å spille ut fortellingen i. Vi skulle lage 2-4 scener og ved hjelp av disse lage 7-12 bildeboksider med forskjellige utsnitt. Jeg kom fram til at scene 1 skulle være utenfor blokka der Ole bor, scene 2 inne på rommet til Ole og scene 3 i gangen hos Ole. Scene 1 og 2 var det første tegnearbeidet jeg gjorde.

Til utendørsscenen fant jeg bilde av en boligblokk, som jeg tegnet av med blyant og brukte som bakgrunn i scene 1. Planen var opprinnelig å fargelegge bygningen i en lys gul farge, men jeg bestemte meg i stedet for å la den være i svart-hvitt, for at den ikke skulle ta oppmerksomhet fra det som foregikk i forgrunnen. Det var viktig med lite detaljer, på grunn av målgruppas kognitive nivå.

Scene 1

Rommet til Ole var forhåndsdefinert som lite, med såvidt plass til de fire guttene. Gutta mine her hjemme har begge små rom, og jeg brukte derfor bilder av rommene deres som inspirasjon da jeg tegnet første utkast til Oles rom. Rommet ble noe større enn jeg hadde sett for meg, men det var nødvendig med litt golvplass for å få plass til hele bandet med instrumenter. Rommet ser forøvrig mindre ut når bandet er plassert.

Scene 2

Den siste scenen utspiller seg i gangen hos Ole, først med åpen dør, så med lukket. Denne tegnet jeg kun i Photoshop. Jeg vurderte å legge til noen detaljer, for eksempel en skohylle, en knaggrekke med jakker eller lignende, for å illustrere tydeligere at dette er en gang, men valgte å ikke prioritere det, siden innleveringsfristen nærmet seg med stormskritt. Man forstår uansett at det er en gang, ut ifra historien. 

Scene 3 med åpen dør

Scene 3 med lukket dør

Karakterene

Det er ikke uten grunn at det første tegnearbeidet jeg gjorde ikke var mennesker. Mennesker har jeg ikke tegnet siden jeg gikk på ungdomsskolen, og det begynner å bli noen år siden. Mine første Tobbenutkast var ikke spesielt vellykkede, men han utviklet seg sakte, men sikkert.

I tillegg til å ha problemer rent tegneteknisk, strevde jeg også med å skjønne hvordan jeg skulle få til disse bevegelige figurene vi hadde fått beskjed om å lage. Jeg syntes heller ikke at det ble noe greie på fargeleggingen, og jeg ble mer og mer frustrert. Altfor langt ut i prosessen skjønte jeg endelig at man ikke trengte å lage alt for hånd. Det var faktisk en mulighet å bare bruke pc, selv om oppgaveteksten ikke sa noe om det. Min arbeidsmåte ble da å tegne karakterene for hånd, ta bilde av tegningene og til slutt fargelegge og redigere alt i Photoshop. Denne avgjørelsen ble tatt med stor lettelse, og mange biter falt på plass.

Tobben med trommer ser tross alt veldig mye bedre ut i digitalversjon.

Internett ble min redning når instrumentene skulle legges til. Jeg fant bilder av instrumenter og tegnet av, enten for hånd eller i Photoshop. I Photoshop kunne jeg legge de forskjellige elementene i hvert sitt lag og redigere instrumentene inn sammen med musikantene, og man har mange muligheter for å redigere og få det som man vil. Når det gjelder Kristian med gitaren for eksempel, brukte jeg Lassoverktøyet til å "klippe ut" armen og hånda som skulle være over gitaren, legge dem i egne lag og så legge dem over laget med gitaren.

Bruk av Lassoverktøy i Photoshop

Lagene med arm og hånd lagt over gitaren

Detaljene

Det er mange detaljer som må på plass i et slikt prosjekt. Fargevalg, for eksempel, er en viktig detalj. Små endringer kan utgjøre store forskjeller, for eksempel når det gjelder øyenfargen til Tobben. Opprinnelig hadde han brune øyne, men for å skape litt kontrast til det mørke håret, fikk han blå øyne i den endelige versjonen. Trommene til Tobben trengte også en fargejustering, for å få et ryddigere uttrykk. 

Tobben med trommer, første versjon

Tobben med trommer, endelig versjon

Bildeboksidene

Da scenene og karakterene var ferdig utviklet, gjenstod jobben med å sette alt sammen til en ferdig bildebok. Totalt ble den på 14 sider inkludert forsiden. Jeg ser for meg at det i bildebokapplikasjonen vil være naturlig å ha en lydeffekt på sidene med instrumenter, for eksempel at hvert instrument spiller når man trykker på det. En lydeffekt når mannen ringer på døra er nesten en nødvendighet. Det kan også være spennende for barna med lyden av politibilsirener når mannen truer med å ringe politiet. Ellers ville jeg ha lagt til snakkeboblene i bilde 12 og 14 som en animasjon, som dukket opp på rett sted i historien, i stedet for å ha dem i bildet hele tiden.

                        

Egenvurdering

Arbeidsprosessen fram til ferdig bildebok har vært tung og krevende. Mest fordi jeg brukte for lang tid på å finne riktig arbeidsmåte, men også litt fordi jeg som vanlig har vært dårlig på å disponere min egen tid.

Jeg er ganske fornøyd med det ferdige produktet. Jeg fikk dårlig tid og måtte ta et par lettvinte løsninger, for eksempel når det gjelder kroppene. Jeg ser også at jeg kunne jobbet mer med omrissene på karakterene, de er nemlig blitt litt forskjellige. De to første jeg tegnet, Tobben og Kristian, har fått ganske fet kontur. Ole og Petter, som jeg tegnet sist, har fått tynnere kontur. Uttrykket ville nok blitt ryddigere dersom omrisset hadde vært likt på alle karakterene. Ellers er jeg svært fornøyd med fargevalgene jeg har tatt, de gjenspeiler kravet om tydelig kontur og høy kontrast.

Digital kompetanse i kunst og håndverk

Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som skal implementeres i alle fag, også kunst og håndverk. Om visuell kommunikasjon, kan vi lese i Læreplan for kunst og håndverk (LK06) at "I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier" (Utdanningsdirektoratet). 

De fleste av kompetansemålene under visuell kommunikasjon for 10. trinn kan oppfylles ved hjelp av et bildebokprosjekt. I arbeidet med Arbeidskrav 3, bildebok for DSL+ projekt, eksperimenterte jeg med å bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder, ihvertfall før jeg bestemte meg for å gjøre alt digitalt. Jeg tegnet på papir og på kartong, prøvde meg fram med ulike fargeleggingsverktøy og tok bilder av arbeidene i forskjellige vinkler og utsnitt. Det er selvfølgelig utallige muligheter for å jobbe videre med dette kompetansemålet, for eksempel ved å hente inn ulike tekstiler, gjenstander o.l. 

Jeg brukte definitivt ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram i arbeidet med min bildebok, og dette er noe som fenger mange elever. Ifølge Lepperød m.fl. (2013), viser internasjonale undersøkelser at barn og unge "har tekniske ferdigheter og en bra forståelse av sin egen bruk av digitale medier. [...] Flere forskere har påpekt at barn og unges medieerfaringer i mange tilfeller er mer avanserte enn de produksjonserfaringene de har mulighet til å skaffe seg i skolesystemet". Dette så jeg et eksempel på da jeg var i praksis på niende trinn, der noen av elevene fikk i oppgave å lage en tegneserie ved hjelp av pc. Ifølge flere av elevene var det helt håpløst å lage tegneserie på skolen, der de bare hadde tilgang til programmet Paint. De var vant til å jobbe i Photoshop hjemme og hadde således høy kompetanse i bruk av bildebehandlingsprogram. Det er selvfølgelig ikke økonomisk forsvarlig å gi tilgang til Photoshop på alle skoler, men det finnes gratisprogrammer som gir mange flere muligheter enn Paint kan tilby, for eksempel Gimp. Det er viktig at elevene får kjennskap til og tilgang til brukbare verktøy på skolen, slik at de ikke mister motivasjonen for og gleden av å jobbe med digitale medier.

I Arbeidskrav 3 ble vi i innledningsfasen anbefalt å tegne ut historien vi skulle illustrere i et storyboard, noe som kan settes i sammenheng med kompetansemålet tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Å vurdere bruk av egne virkemidler gjorde jeg hele tiden underveis i bildebokarbeidet, for eksempel når det gjaldt fargevalg, bruk av kontur, kontrast osv. Variasjon i bildeutsnitt og bildevinkel var også virkemidler som måtte vurderes. Videre var det å stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser en stor del av arbeidet med bildebok.

På samme måte som vi i arbeidskrav 3 måtte dokumentere arbeidet vårt i en prosesslogg, kan også elevene bli bedt om å dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner, for eksempel i en power point fremvisning eller i et blogginnlegg. Dette kan være en ekstra motivasjonsfaktor for elevene til å gjøre en god jobb, siden de får et publikum som skal se hva de har gjort.

Kilder

Lepperød, J., Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013). Kunst håndverk teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kunst og håndverk. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Komplett_visning

Som om det var i går

Min mormor har nettopp fylt 94 år. Nittifire år, tenk på det. 

Det er noen år siden hun var tilstede og mulig å kommunisere med, og jeg må innrømme at det ikke er så ofte jeg besøker henne lenger. Jeg velger å fokusere på de gode minnene i stedet. 

Som om det var i går kan jeg huske latteren hennes, sandkakene og det gode smilet. Alltid en oppmuntring på lur og snill som dagen var lang. Hun hadde helt sikkert sine dårlige dager hun som alle andre, men som barnebarn kan jeg ikke huske å ha sett noe av det. 

Remember the good times. Laget med Photoshop Elements, vha ChrissyW Digital & Aprilisa Designs.

Til alle som savner noen: 

Remember the good times! Husk de gode dagene. Alltid.

Farge i kunsten

I Arbeidskrav 1 i Kunst og håndverk har jeg fått i oppgave å analysere fargebruken i to kunstverk fra en selvvalgt kunstner og periode. Jeg skal i dette innlegget først kort presentere perioden og kunstneren jeg har valgt og deretter analysere kunstverkene med hovedfokus på Johannes Ittens fargeteori.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken tok over for nyklassisismen og hadde sin storhetstid på første halvdel av 1800-tallet. Man fikk da en trang til å søke tilbake til sin egen nasjons røtter, og folkediktning og tradisjoner ble idealisert og dyrket. En sterk tro på følelseslivets betydning vokste fram.

Farge og lys var viktige virkemidler for nasjonalromantikkens kunstnere. Landskapsmalerier ble malt i hopetall, og det er ofte noe eksotisk eller drømmende over scenene som utspiller seg. Kjente norske kunstnere fra denne perioden er for eksempel Adolph Tideman og Hans Gude, som sammen malte det ikoniske maleriet Brudeferden i Hardanger.

William Turner

Self-portrait (ca 1799)

Joseph Mallord William Turner var en britisk kunstner som ble født i London i 1775 og døde som en gammel mann i 1851. Ti år gammel ble William sendt til onkelen i Brentford, og det var her han ble interessert i å male. Fire år senere bestemte han seg for å bli kunstner og begynte å studere. Han kom inn på Royal Academy of Art ett år senere, og fikk et av sine malerier utstilt på akademiets sommerutstilling som sekstenåring. Han var en anerkjent kunstner allerede i 27-årsalderen. 

Turner malte både oljemalerier og akvareller, men var mest kjent for akvarellene, og er regnet som en av Storbritannias største landskapsmalere gjennom tidene. Særlig malte han svært mange maritime motiv. Han hørte nasjonalromantikken til, men er også kjent for å ha foregrepet impresjonismen med sin fargebruk og malestil, og han kalles også "lysets kunstner". William Turner var en ekspert på å bruke få, men svært effektive virkemidler for å dra oppmerksomheten mot det han ønsket i bildet. Blikket dras automatisk mot det han vil at du skal se først, og så må man gå på "oppdagelsesferd" for å se resten. På den måten skapte han bilder man kan betrakte lenge og stadig oppdage nye ting.

Fishermen at sea

Fishermen at sea (1796)

Fishermen at sea er William Turners første oljemaleri, malt da han var 21 år gammel. Bildet viser to fiskebåter om natta, opplyst av måneskinn og en enslig lanterne i den ene båten. I bakgrunnen skimtes en odde med busker, og i forgrunnen flyr tre fugler. Sjømennene i båtene kan bare såvidt skimtes. Havet er urolig og himmelen dramatisk. Allikevel er det en slags ro over stemningen i bildet.

Vi finner ingen primærfarger eller sekundærfarger i dette maleriet. Det guloransje månelyset er den viktigste lyskilden i et bilde som ellers er innrammet av den svarte natta. Vi kan se et blågrønt skjær i havet og noe brunt i båtene og skyene. Fuglene i forgrunnen er hvite, og lanternen i båten gir fra seg et varmt, rødoransje lys. 

Det guloransje månelyset mot den svarte innrammingen gir en flott kontrast mellom lys og mørke. Videre finner vi stor komplementærkontrast mellom den guloransje himmelen og den rødoransje lanternen mot blågrønt hav. Dette gir også en sterk kulde/varme-kontrast, siden rødoransje er den varmeste fargen i fargekretsen, mens blågrønn er den kaldeste. I himmelen og skyene er den rene, guloransje fargen duset ned med svart, noe som skaper en tydelig kvalitetskontrast. 

Alt det svarte i bildet gir umiddelbart en dyster og pessimistisk følelse, men optimisme, livskraft og glede formidles i lyset, det vil si ved hjelp av månen og lanternen. Det blågrønne skjæret i havet gir en beroligende og harmoniserende effekt. På grunn av kald-varm kontrasten, får vi en illusjon av romlighet i bildet, og månen og lanternen er det første blikket dras mot. 

The Slave-ship

The slave-ship (1840)

The slave-ship er en akvarell, malt av William Turner som en kommentar til Zongmassakren på 1700-tallet. Ved første øyekast, forutsatt at man ikke vet tittelen på forhånd, er motivet i dette bildet et hvilket som helst skip i urolig hav, opplyst av en fantastisk solnedgang. Det er først når man studerer bildet nærmere at tragedien går opp for en. I forgrunnen har Turner illustrert slavene som ble kastet overbord fra det britiske slaveskipet Zong på vei til Jamaica. Hender og føtter, noen av dem fortsatt i lenker, bryter vannflaten, og havets beboere forsyner seg av levningene. Noen fugler svever også over havoverflaten.

Det er de varme fargene som dominerer i dette maleriet, og det er årsaken til at skipet er det første man legger merke til. Sola farger himmelen i gult, rødt og oransje i forskjellige sjatteringer som går over i hvitt, og blå himmel bryter bare såvidt gjennom skylaget noen få steder. Resten av bildet består av naturtoner, bortsett fra havet rundt og foran skipet, som er gråblått og hvitt.

Det gråblå havet rundt og foran skipet mot den dramatiske solnedgangen gir en sterk kald-varm kontrast, noe som skaper en fin dybdeeffekt og gjør at man får inntrykk av at skipet er på vei vekk. Det gule sollyset er duset ut med hvitt i ei lysstripe oppover i bildet, noe som gjør lyset kaldere og skaper en kvalitetskontrast. Av samme årsak finner vi også en kontrast mellom lys og mørke i sollyset. I havet framheves de svarte lenkene av det hvite vannet rundt, også i en kontrast mellom lys og mørke.

Som sagt er skipet og solnedgangen det første man ser, og de varme fargene dominerer. Mange sterke og motstridende følelser kan hentes fram av de varme fargene. Gult kan for eksempel bety glede og optimisme, men også feighet og falskhet. Oransje betyr også glede og er oppmuntrende, mens rødt er kjærligheten og aggresjonens farge. Det er mye hvitt i dette bildet, noe som symboliserer renhet, tomhet og uskyld. De brune tonene representerer jord, trygghet og trivsel, som for å si at slavene nå kan finne fred.

Kilder:

Romantikken - billedkunst (2015) fra Store norske leksikon

William Turner (2015), hentet fra Store norske leksikon

J. M. W. Turner (2015), hentet fra Wikipedia: norsk versjon og engelsk versjon

Zongmassakren (2015), hentet fra Wikipedia
Om farger, fra kompendium i farvelære ved Ida-Marie Müller (Olsen)
Forelesning om fargelære med Liv Ringen ved Høgskolen i Telemark

Samling på Notodden - kunst og håndverk hele uka

Som nettstudent må man rett som det er på samling noen dager. Kunst og håndverk slår til med fem dager, mandag - fredag, og forrige uke var det tid for årets første tur til Notodden. Mandag var forsåvidt en teoretisk dag, men tirsdag var vi i full gang.

Hønekroki

Hele tirsdagen var dedikert til tegning, og man kan trygt si at jeg var utenfor min komfortsone. Vi fikk utdelt hvert vårt staffeli, tegneark og en kullstift, med beskjed om å tegne en kanin. Heh, tenkte jeg, tegne en kanin, det er jo lett. Men nei, det var det jo ikke. Jeg fant fort ut at jeg er mye dårligere til å tegne enn jeg trodde, og tre levende kaniner, som var neste utfordring, hjalp ikke akkurat på ferdighetene.

Hønekroki gikk altså ut på å tegne levende dyr.

"Tegn fort, og begynn på en ny tegning hver gang kaninene beveger på seg!"

Yeah, right...

Innen lunsj var jeg skikkelig fjortisdrittlei og hadde mest lyst til å pælme kullstiften avgårde og sparke beina under staffeliet. Og det hjalp ikke å bytte dyr. Etter lunsj var det tid for å tegne høner og haner, og dette var det beste jeg klarte:

Dette er en hane. Helt sant!

Neida, så... Ingen stor kunstner her, altså... Jeg må innrømme at jeg begynte å lure på om jeg hadde valgt riktig fag. Heldigvis tok humøret seg opp resten av uka. ;-)

Blaafarveverket og Kittelsenmuseet

Onsdag besøkte vi Blaafarveverket og Kittelsenmuseet på Modum. På Blaafarveverket fikk vi omvisning på en utstilling kalt Blå stemninger, med kunstverk av Kjell Nupen og andre kunstnere. Denne utstillingen byttes ut hvert år, og merkelig nok var det i år første gang utstillingen var dedikert til blåfargen.

Jeg lot meg ærlig talt ikke imponere nevneverdig av Nupens abstrakte malestil. Ikke er jeg spesielt glad i "Nupenblåfargen" heller, men det var mye annet fint å se på.

Harald Sohlberg - Vinternatt, hentet fra Blaafarveverkets nettside

Kittelsenmuseet bød som forventet på noen godbiter. Jeg har vært stor fan av Theodor Kittelsen helt siden jeg skrev særoppgave om ham på ungdomsskolen og så fram til et besøk der. 

Soria Moria og Nøkken som hest er to absolutte favoritter.

Theodor Kittelsen - Soria Moria slott (egentatt bilde)

Theodor Kittelsen - Nøkken som hest (egentatt bilde)

Fargelære

Torsdag og fredag var det tid for fargelære. Vi lærte blant annet om primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger i tillegg til Johannes Ittens sju fargekontraster. Som oppgave skulle vi tegne et bilde etter diktat og deretter kopiere bildet så vi hadde tre utgaver. Det ene bildet skulle males i farger vi fikk oppgitt av foreleseren. Det andre bildet skulle males i komplementærfargene til disse, og i det tredje bildet skulle vi blande fargene fra det første bildet med fargene fra det andre bildet.

Interessant å se hvordan stemningen i bildet forandrer seg.

Telemarksgalleriet

Uplanlagt, men som en liten bonus til slutt, tok vi en tur på Telemarksgalleriet. Her var det kunstverk fra flere kunstnere, blant annet Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbjørnsen. Opdahl hadde flotte landskapsmalerier utstilt, mens Colbjørnsens kunstverk var vevde bilder.

Telemarksgalleriet

Helt fantastisk. At det går an å veve bilder på denne måten ante jeg ikke.

Og igjen: Theodor Kittelsen. På bestilling fra Sam Eyde laget Theodor Kittelsen fem akvareller fra utbyggingen av kraftverket Svælgfoss i 1907 og 1908. Disse står utstilt ved Telemarksgalleriet, og er en fryd for øyet. Hvor mange troll og andre mytiske skapninger kan du finne?

Theodor Kittelsen - Svælgfos (egentatt bilde)

Alt i alt var det en svært så innholdsrik uke på Notodden. Det var godt å få gjøre noe praktisk på samling, og det er også en av årsakene til at jeg har valgt å studere kunst og håndverk i år. Etter tre år med teoretiske fag, meldte det seg et behov for å gjøre noe helt annet. Forhåpentligvis kommer det også godt med når jeg om halvannet år skal begynne å søke jobb.

Blogg - jeg? Nope. Jo..?

Jada, jeg har vurdert å starte egen blogg før. Flere ganger faktisk, jeg må innrømme det. Men hver gang tanken har streifet meg, har jeg kommet fram til at det mest sannsynlig ikke er liv laga. Jeg har riktignok skrevet noen gjesteinnlegg på en blogg for småbarnsforeldre, men aldri funnet meg selv interessant nok til å starte en selv. Så hvorfor har jeg ombestemt meg nå? Jo, det skal jeg si deg.

Grunnskolelærerutdanningen.

Jeg skal bli lærer og har nettopp startet på mitt fjerde år som lærerstudent. I år skal jeg blant annet ta 30 studiepoeng i kunst og håndverk, og et av arbeidskravene i dette faget er å starte en blogg. Med andre ord, har jeg kniven på strupen. 

Bloggen har jeg kalt Kreative Katrine. Rett og slett fordi jeg på denne bloggen kommer til å være kreativ, mer eller mindre frivillig. Og så får vi se da, hva det blir til. Jeg kan ikke skryte på meg gode husmorgener i forhold til håndarbeid, men det finnes da mange andre måter å være kreativ på. Bare det å skrive en god tekst er jo kreativt i seg selv, eller hva? Ja, og så driver jeg med litt digital scrapbooking på si' da. 

Det er visst bare å hoppe ut i det. Blogg - jeg? Ok, da.