mandag 21. september 2015


Farge i kunsten


I Arbeidskrav 1 i Kunst og håndverk har jeg fått i oppgave å analysere fargebruken i to kunstverk fra en selvvalgt kunstner og periode. Jeg skal i dette innlegget først kort presentere perioden og kunstneren jeg har valgt og deretter analysere kunstverkene med hovedfokus på Johannes Ittens fargeteori.



Nasjonalromantikken


Nasjonalromantikken tok over for nyklassisismen og hadde sin storhetstid på første halvdel av 1800-tallet. Man fikk da en trang til å søke tilbake til sin egen nasjons røtter, og folkediktning og tradisjoner ble idealisert og dyrket. En sterk tro på følelseslivets betydning vokste fram.

Farge og lys var viktige virkemidler for nasjonalromantikkens kunstnere. Landskapsmalerier ble malt i hopetall, og det er ofte noe eksotisk eller drømmende over scenene som utspiller seg. Kjente norske kunstnere fra denne perioden er for eksempel Adolph Tideman og Hans Gude, som sammen malte det ikoniske maleriet Brudeferden i Hardanger.



William Turner


Self-portrait (ca 1799)
Joseph Mallord William Turner var en britisk kunstner som ble født i London i 1775 og døde som en gammel mann i 1851. Ti år gammel ble William sendt til onkelen i Brentford, og det var her han ble interessert i å male. Fire år senere bestemte han seg for å bli kunstner og begynte å studere. Han kom inn på Royal Academy of Art ett år senere, og fikk et av sine malerier utstilt på akademiets sommerutstilling som sekstenåring. Han var en anerkjent kunstner allerede i 27-årsalderen. 

Turner malte både oljemalerier og akvareller, men var mest kjent for akvarellene, og er regnet som en av Storbritannias største landskapsmalere gjennom tidene. Særlig malte han svært mange maritime motiv. Han hørte nasjonalromantikken til, men er også kjent for å ha foregrepet impresjonismen med sin fargebruk og malestil, og han kalles også "lysets kunstner". William Turner var en ekspert på å bruke få, men svært effektive virkemidler for å dra oppmerksomheten mot det han ønsket i bildet. Blikket dras automatisk mot det han vil at du skal se først, og så må man gå på "oppdagelsesferd" for å se resten. På den måten skapte han bilder man kan betrakte lenge og stadig oppdage nye ting.


Fishermen at sea


Fishermen at sea (1796)

Fishermen at sea er William Turners første oljemaleri, malt da han var 21 år gammel. Bildet viser to fiskebåter om natta, opplyst av måneskinn og en enslig lanterne i den ene båten. I bakgrunnen skimtes en odde med busker, og i forgrunnen flyr tre fugler. Sjømennene i båtene kan bare såvidt skimtes. Havet er urolig og himmelen dramatisk. Allikevel er det en slags ro over stemningen i bildet.

Vi finner ingen primærfarger eller sekundærfarger i dette maleriet. Det guloransje månelyset er den viktigste lyskilden i et bilde som ellers er innrammet av den svarte natta. Vi kan se et blågrønt skjær i havet og noe brunt i båtene og skyene. Fuglene i forgrunnen er hvite, og lanternen i båten gir fra seg et varmt, rødoransje lys. 

Det guloransje månelyset mot den svarte innrammingen gir en flott kontrast mellom lys og mørke. Videre finner vi stor komplementærkontrast mellom den guloransje himmelen og den rødoransje lanternen mot blågrønt hav. Dette gir også en sterk kulde/varme-kontrast, siden rødoransje er den varmeste fargen i fargekretsen, mens blågrønn er den kaldeste. I himmelen og skyene er den rene, guloransje fargen duset ned med svart, noe som skaper en tydelig kvalitetskontrast. 

Alt det svarte i bildet gir umiddelbart en dyster og pessimistisk følelse, men optimisme, livskraft og glede formidles i lyset, det vil si ved hjelp av månen og lanternen. Det blågrønne skjæret i havet gir en beroligende og harmoniserende effekt. På grunn av kald-varm kontrasten, får vi en illusjon av romlighet i bildet, og månen og lanternen er det første blikket dras mot. 


The Slave-ship

The slave-ship (1840)


The slave-ship er en akvarell, malt av William Turner som en kommentar til Zongmassakren på 1700-tallet. Ved første øyekast, forutsatt at man ikke vet tittelen på forhånd, er motivet i dette bildet et hvilket som helst skip i urolig hav, opplyst av en fantastisk solnedgang. Det er først når man studerer bildet nærmere at tragedien går opp for en. I forgrunnen har Turner illustrert slavene som ble kastet overbord fra det britiske slaveskipet Zong på vei til Jamaica. Hender og føtter, noen av dem fortsatt i lenker, bryter vannflaten, og havets beboere forsyner seg av levningene. Noen fugler svever også over havoverflaten.

Det er de varme fargene som dominerer i dette maleriet, og det er årsaken til at skipet er det første man legger merke til. Sola farger himmelen i gult, rødt og oransje i forskjellige sjatteringer som går over i hvitt, og blå himmel bryter bare såvidt gjennom skylaget noen få steder. Resten av bildet består av naturtoner, bortsett fra havet rundt og foran skipet, som er gråblått og hvitt.

Det gråblå havet rundt og foran skipet mot den dramatiske solnedgangen gir en sterk kald-varm kontrast, noe som skaper en fin dybdeeffekt og gjør at man får inntrykk av at skipet er på vei vekk. Det gule sollyset er duset ut med hvitt i ei lysstripe oppover i bildet, noe som gjør lyset kaldere og skaper en kvalitetskontrast. Av samme årsak finner vi også en kontrast mellom lys og mørke i sollyset. I havet framheves de svarte lenkene av det hvite vannet rundt, også i en kontrast mellom lys og mørke.

Som sagt er skipet og solnedgangen det første man ser, og de varme fargene dominerer. Mange sterke og motstridende følelser kan hentes fram av de varme fargene. Gult kan for eksempel bety glede og optimisme, men også feighet og falskhet. Oransje betyr også glede og er oppmuntrende, mens rødt er kjærligheten og aggresjonens farge. Det er mye hvitt i dette bildet, noe som symboliserer renhet, tomhet og uskyld. De brune tonene representerer jord, trygghet og trivsel, som for å si at slavene nå kan finne fred.



Kilder:

Romantikken - billedkunst (2015) fra Store norske leksikon
William Turner (2015), hentet fra Store norske leksikon
J. M. W. Turner (2015), hentet fra Wikipedia: norsk versjon og engelsk versjon
Zongmassakren (2015), hentet fra Wikipedia
Om farger, fra kompendium i farvelære ved Ida-Marie Müller (Olsen)
Forelesning om fargelære med Liv Ringen ved Høgskolen i Telemark

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar